Denne siden inneholder informasjon beregnet på helsepersonell

Ved å klikke JA bekrefter du at du er helsepersonell

Nei Ja

Om søvn

Søvn er svært viktig for god helse. Alle mennesker og dyr trenger søvn. De som har opplevd netter med dårlig søvn, sliter med dårlig søvnmønster eller lider av søvnløshet (insomni) vet hvordan dette påvirker humør, konsentrasjon og yteevne.

Inndeling i ulike søvnstadier

Gjennom natten varierer søvndybden betraktelig. Vi snakker om forskjellige søvnstadier som kan deles inn i to hovedstadier.

NREM-søvn, består av karakteristiske søvnspindler og langsomme hjernebølger i varierende grad. Særlig den dypeste av denne søvnen (deltasøvnen) blir regnet som viktig for å fungere bra neste dag. Denne dype søvnen har vi mest av tidlig på natten, det vil si i løpet av den første tredjedelen av søvnperioden.

REM (rapid eye movement, hurtige øyebevegelser)-søvn, skiller seg fra annen type søvn. Her er hjernebølgene nesten som under våkenhet, men samtidig er muskulaturen i sin mest avslappede fase. I tillegg sees hurtige øyebevegelser i dette søvnstadiet. Det er vanlig at man drømmer i REM-søvnfasen, men man kan også drømme i NREM-søvn. REM-søvn har ikke samme betydning for funksjonsnivået neste dag, slik som den dype deltasøvnen har. Det betyr at den dype søvnen anses som viktigst for å bli uthvilt.

Søvnlengde og søvndybde

Søvnlengde og søvndybde reguleres av et samspill mellom 3 ulike faktorer;

Døgnrytme (cirkadian faktor) 

Søvnlengden er ikke bestemt av hvor lenge det er siden man sov sist. Det er døgnrytmen (cirkadian faktor) som har avgjørende betydning for hvor mange timer man sover, og hvor trett man er når man legger seg. Dette medfører at søvnlengden varierer betydelig i forhold til når på døgnet man legger seg, nesten uavhengig av hvor lenge man har vært våken.

Hvor mye søvn trenger man? Søvnbehov (homeostatisk faktor)

Antall timer i våken tilstand bestemmer hvor dypt man sover. Søvnbehovet bygger seg opp mens man er våken, og søvnen blir dypere (mer langsomme deltabølger) jo lenger det er siden man sov sist. Samspillet mellom den homeostatiske og cirkadiane (døgnrytmen) faktoren er derfor vesentlig for hvordan søvnen reguleres, og denne forståelsen benyttes i behandling av søvnproblemer. Om natten øker kroppens produksjon av melatonin, også kalt søvnhormonet, som er med på å skape et økt behov for søvn.

Søvnvaner og atferdsfaktorer

Sengetiden er ikke nødvendigvis i overensstemmelse med når man er mest søvnig. Studier har vist at flere er mindre søvnige om kvelden enn tidligere på dagen. Likevel legger man seg stort sett til samme tid hver kveld, for å få et visst antall timer med søvn for å fungere neste dag.

Søvnen er avhengig av slike faste vaner. Et godt eksempel på bruk av atferdsfaktorer er nattarbeid. Den homeostatiske og den cirkadiane faktoren vil indikere behovet for søvn midt på natten, likevel klarer nattarbeidere å holde seg våken, gjerne ved hjelp av ulike atferdsfaktorer, som for eksempel inntak av koffein, aktivitet og samtale med andre.

Kilder: Nasjonal Kompetansetjeneste for søvnsykdommer. Sist åpnet 2020.05.18

NO/Sle/0520/0021

Copyright 1995-2020 Takeda Pharmaceutical Company Limited. All rights reserved.