Denne siden inneholder informasjon beregnet på helsepersonell

Ved å klikke JA bekrefter du at du er helsepersonell

Nei Ja

Autisme og insomni

Studier har avdekket at søvnproblemer er vanlige hos barn med autismespekterforstyrrelse, med prevalens mellom 44 og 83 prosent av barn i alderen 3–15 år. Dette bekreftes i en norsk undersøkelse av Øyane og Bjorvatn (2005). De fant at en høy prevalens (80 %) av søvnforstyrrelser hos ungdom og unge voksne særlig skyldes redusert total søvntid og lang innsovningstid. Om lag 90 prosent av søvnproblemene hos barn med autismespekterforstyrrelse starter i spedbarnsalder, med bedring hos enkelte når de starter i barnehagen eller på skolen (1).

Søvnproblemer hos barn

Barn med lavere total søvntid i forhold til eget søvnbehov, eller som har dårlig søvnkvalitet ved at søvnen er avbrutt eller uregelmessig, kan få følgetilstander som konsentrasjonsvansker, nedsatt oppmerksomhet, irritabilitet, problemer med innlæring og hukommelse, og nedsatt energi. Familiefungeringen blir preget av barnets søvnmønster og det kan etableres så negative samspillsirkler at det kan gå utover forholdet mellom barnet og foreldrene (2).

Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser

Det antas at om lag 50-80 prosent av pasienter med en psykisk lidelse har søvnforstyrrelser og at psykiske lidelser er årsaken til omlag halvparten av alle tilfeller av sekundær insomni (1).

ADHD er den  vanligste psykiske lidelsen i barneårene, med en antatt prevalens på 5-10 prosent (1). Opptil 50 prosent av pasienter med ADHD har søvnproblemer som økt motstand mot å legge seg, innsovningsvansker, nattlige oppvåkninger, motstand mot å stå opp, osv. Søvnproblemer og psykiske lidelser ledsager hverandre og kan forsterke hverandre (4).

Barn med autisme har i enkelte studier vist en lavere endogen utskillelse av melatonin enn normale barn. Dette kan anses som en av årsakene til kronisk insomni hos denne gruppen barn (3).

Unormal melatoninsekresjon hos barn med ASD

Unormal melatoninsekresjon hos barn med ASD

Kartlegging av søvnvansker hos barn

Søvnproblemer hos barn og ungdom er oftest multifaktorielt bestemt og krever et bredt fokus i kartleggingsprosessen. Den må resultere i så mye konkret informasjon som mulig om relevant kontekst, problemer og ressurser hos barnet og familien. I tillegg må det innhentes spesifikk informasjon om søvnutvikling og søvnproblemene. Det viktigste redskapet i denne sammenheng er det kliniske intervjuet, som omfatter problembeskrivelsen med spørsmål om varighet, hyppighet og intensitet og spørsmål om variasjoner i forhold til ulike situasjonsbetingelser. Det er viktig å innhente konsekvenser av barnets søvnproblemer og tidligere løsningsforslag ettersom mange har forsøkt svært mye for å mestre dette på egen hånd (2).

Referanser:
1. Fetveit A., Bjorvatn B. Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nr. 4, 2007, side 394-402.
2. Grova B. Psykologisk forståelse  og behandling av søvnproblemer hos barn og unge. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nr. 4, 2007, side 403-412.
3. Tordjman S., Anderson GM., Bellissant E., et al. Day and nighttime excretion of 6-sulphatoxymelatonin in adolescents and young adults with autistic disorder. Psychoneuroendocrinology, 2012. 37(12): p 1990-7.
4. Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF). https://www.legeforeningen.no/foreningsledd/fagmed/norsk-barne–og-ungdomspsykiatrisk-forening/veiledere/veileder-i-bup/del-2-tilstandsbilder-kapitlene-er-oppsatt-etter-inndeling-i-icd-10/sovnproblemer-sovnforstyrrelser-og-barne-og-ungdomspsykiatri/. Sist åpnet 2020.05.08.

NO/Sle/0520/0014

Copyright 1995-2020 Takeda Pharmaceutical Company Limited. All rights reserved.